Navnet

Noen mennesker er veldig flinke med ord, og Theodore Roosevelt var et slikt. Roosevelt var president i USA fra 1901 til 1909, og listen over talene han holdt er lang. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lest dem alle, men to ord i en av talene hans satte seg fast hos meg for noen år siden og har blitt der siden. Jeg vender tilbake til dem både når det stormer og når jeg opplever mild medgangsbris.

Daring greatly
Min datter møter Middelhavet

It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles,
or where the doer of deeds could have done them better.
The credit belongs to the man who is actually in the arena,
whose face is marred by dust and sweat and blood;
who strives valiantly; who errs, who comes short again and
again, because there is no effort without error and shortcoming;
but who does actually strive to do the deeds;
who knows great enthusiasms, the great devotions;
who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the
end the triumph of high achievement,
and who at the worst, if he fails, at least fails while
daring greatly,
so that his place shall never be with those cold and
timid souls who neither know victory nor defeat.

 

Daring greatly. Jeg ble først kjent med begrepet gjennom Brené Brown sin bok med samme tittel. På norsk heter den ”Uperfekt”. Men daring greatly kan oversettes med å vise stort vågemot.

Mot og det å våge å både gi og ta i mot er forutsetningen for god kommunikasjon. Mot til å vise sårbarhet, være ærlig og være uenig. Slik bygger man gode relasjoner. Og derfor heter mitt selskap Daring Communication.